Marit Buhaug Folstad (i midten), som representerer Buvik IL i Trønderlag Fotballkrets, var på klassetur med fjerde trinn da hun fikk telefon om at hun skulle debutere i Toppserien. Reaksjonen lot ikke vente på seg.

– Jeg ble selvfølgelig veldig glad da jeg ble ringt og fortalt nyheten om at jeg skulle få dømme kamp i Toppserien. Jeg tror elevene opplevde en veldig glad og engasjert lærer resten av dagen, forteller 25-åringen til dommere.no.

Dømte Toppserielag på La Manga

Det å dømme topplag på kvinnesiden er ikke helt nytt for Buhaug Folstad. Hun var med til La Manga, men kan fortelle at det å gjøre eg klar til Toppseriekamp blir noe helt annet.

– Treningskamper er jo som navnet sier, trening. I en seriekamp tror jeg at jeg vil oppleve mye mer engasjerte spillere. Samtidig er det jo en større ramme rundt kampen, både med rutiner i forkant og med mer publikum. Det skaper mer følelser og forventninger.

Buhaug Folstad dømmer den første kampen i runde åtte for damene, når hun blåser igang Medkila mot Røa fredag 15. mai.

Begynte som dommer mens hun selv spilte

Dommeren fra Trondheim har etter hvert opparbeidet seg god rutine. For det begynner å bli en del år siden hun dømte sin første fotballkamp.

– Akkurat hvor mange år jeg har dømt vet jeg faktisk ikke. Jeg begynte i tenårene en gang for å få litt ekstra penger. Jeg spilte fotball selv, så jeg kunne jo reglene (trodde jeg selv den gangen). Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg forsto at dømming var utrolig gøy og ble hovedfokus foran å spille. Jeg kommer fra en veldig fotballinteressert familie, så jeg har alltid fått mye oppbacking hjemmefra.

Sparer på gode øyeblikk

Nå har den oppbackingen, samt hardt arbeid, ført Marit Buhaug Folstad til Toppserien. Der får vi håpe hun får mange fine øyeblikk, for 25-åringen sparer nemlig på de gode øyeblikkene.

– Å plukke ut min fineste opplevelse på fotballbanen er veldig vanskelig! Man får jo alltid en god følelse når man har tatt en viktig avgjørelse i en kamp, og begge lagene (inkludert trenere) ser ut til å være enige. Også når jeg dømmer mine obligatoriske cupkamper for aldersbestemte lag for klubben min og jeg hører spillene i forkant av kampen sier: «Yes, vi får hun dommeren», da varmer det. Man opplever mange små fine øyeblikk som dommer. Disse gjemmer man på og husker de dagene det ikke er så god stemning ute på banen.